Få mest data for pengene

Data, data, data. Det er alfa og omega for valg av mobilabonnement om dagen.

Valg av mobilabonnement handler om å finne det abonnementet som gir mest data for minst penger. Men du må også huske på at det ikke er noen vits å betale for mer enn det du trenger. Nye abonnementsstrukturer dukker stadig opp og gir behov for nye vurderinger.

Mobiloperatørenes tankesett kan best beskrives som en slags kvantumsrabatt. Som i de fleste markeder får du et prisavslag per enhet ved å kjøpe mer. For mobiloperatørene betyr det at du betaler mindre per gigabyte, jo flere du kjøper. Eksempelvis er forskjellen mellom Telias 6 gb og 15 gb-abonnement bare 100 kroner. En mobilbruker som ligger i grenseland for 6gb-abonnementet bør derfor ikke tenke seg mye om før man velger å kjøpe et 15 gb-abonnement isteden. Den tilsvarende prisstruktur finnes hos alle de andre mobiloperatørene.

Foreløpig har de norske mobiloperatørene vært tilbakeholdne med å slippe datakvotene helt fri. Dette skyldes at de vet at dette ikke kan reverseres når det først er gjort. Men på forsommeren i år kom Chilli Mobil med et abonnement som ga fri data. Fri data har lenge vært standard for mobiloperatører i mange europeiske land, men her hjemme var Chilli Mobils tilbud betegnet som en revolusjon.

Det er god grunn til å tro at de andre aktørene vil komme etter med tilsvarende tilbud snart. I våre naboland Danmark og Sverige er fri data stadig mer populært.

Medieoppslag viser at Chilli Mobil har fått svært gode tilbakemeldinger på sitt frie datatilbud og stor kundetilstrømning. Selskapet har ikke villet gi ut noen tall ennå, men de bedyrer at det er stort trykk på abonnementssiden. Manøveren fra Chilli Mobil er viktig for å åpne denne delen av markedet også i Norge. Erfaringer fra bredbånd og andre mobiltjenester viser at det fort blir endringer når en aktør tar steget over i grenseløse abonnementsmodeller.

Riktignok er ikke fri-data abonnementet til Chilli helt grenseløst. De har satt en begrensning på 1000 gigabyte i måneden. Det er også et tak på 12 gb for bruk i EU. Det er heller ikke tillatt å bruke abonnementet i en bredbåndsruter eller å koble eksterne maskiner til telefonen gjennom hotspots. Men for alle praktiske formål er dette et abonnement med fri data, siden du ikke vil klare å bruke opp svimlende 1000 gigabyte i løpet av en måned. For en månedspris på 399 kroner er tilbudet svært godt. Det er bare å vente på at konkurrentene hiver seg på.

Telenor har så langt valgt en litt annen modell, med sitt fleksi-abonnement. Her får du i utgangspunktet 10 gigabyte med data i måneden inkludert i abonnementet. Dersom denne grensen overskrides legges det automatisk på fem gigabyte, med en tilleggspris på 50 kroner. Maksimalprisen for 60 gigabyte er 799 kroner. Fleksimodellen er gunstig for brukere som har litt varierende dataforbruk, men som regel ligger rundt 10gb-grensen. Oppdrageringen med fem gigabyte for 50 kroner må sies å være svært gunstig.

Hos de øvrige operatørene er det fortsatt faste datapakker som gjelder. OneCall har en løsning der familien kan kjøpe en felles datakvote som kan fordeles internt mellom familiemedlemmene etter behov og ønske. De siste par årene har det vært en kraftig konsolidering i mobilmarkedet og det er i dag færre norske aktører enn på svært lenge. Det gjør også at konkurransen strammes til blant de som er igjen og alle synes å følge hverandre til døren med tanke på datatilbud.

Gjennomgående er det slik at de største datapakkene er progressivt billigere enn de billigste. Tidligere i år så vi de første abonnementene med 30 gb data til under fem hundre kroner måneden. Med tanke på at Chilli Mobil nå har åpnet ballet med fri data skal det bli svært interessant å se hvordan konkurransen utvikler seg. Markedet er som nevnt avventende til å slippe dataen fri, men siden både Telia og Telenor er dominerende aktører i det nordiske markedet, der fri bruk har slått an, så er det trolig at begge aktørene står klare til å hive seg inn i dette markedet dersom kundene begynner å svikte til fordel for mikro-operatørene. Men det store spørsmålet er selvsagt hvem som faktisk trenger frie datakvoter.